Hoch & Obenaus
Christoph Hoch og Martin Obenaus møttes første dag på vinskolen som 15-åringer. Det begynte med at fedrene deres slo av en prat mens de ventet på at omvisningen skulle starte. Samtalen utviklet seg i både det dype og det brede og sønnene, sjenerte tenåringer, sto lojalt og lyttet til sine fedres utlegninger, som varte og rakk, og som heller ikke sluttet før omvisningen var ferdig. Med tanke på vinene de lager, gikk de åpenbart ikke glipp av noe vesentlig. Snarere tvert i mot, for denne hendelsen formet et vennskap som har tatt dem gjennom tilværelsen som bordkamerater, romkamerater, svirebrødre og hverandres forlovere. Til slutt begynte de like godt å lage vin sammen.
Første gang jeg møtte Christoph, var på flyplassen i Wien. Han var tidlig i tyveårene og hadde nettopp tatt over deler av familieeiendommen. Alder til tross, han hadde en klar tanke om hva han ville gjøre. Såpass klar at familien måtte gi ham noen hektar med vinmark som han kunne dyrke selv, biodynamisk, for at han skulle slutte å forpeste livet til sin gamle far. Han hadde klare formeninger om hvilke fat han ville bruke, hva de skulle være laget av, hvordan reserve-viner kunne brukes til å øke kompleksitet og stabilitet i unge viner, at det gir lite mening å snakke om terroir innenfor et kjemikalisert landbruksregime et cetera. Den gangen, i 2013, ble det ikke noe mer.
Syv år senere, på en vinmesse, traff vi på en gammel kjenning, Franz, som hadde tenkt på et prosjekt vi hadde nevnt noen år tidligere - kvalitetsvin på bib. Vi ble enige om å utvikle prosjektet sammen. Natural Selections skulle forme det, Franz tok på seg å finne vinmakerne som passet til det. Gjett om vi ble fornøyd da Franz kom opp med Christoph og Martin.
Mens Christoph holder til i Hollenburg i Kremstal, ligger Martins vinmarker i Glaubendorf i Weinviertel. Selv om det er to ulike vinregioner, ligger ikke landsbyene mer enn en halvtimes kjøring fra hverandre. Grüner Veltliner er den viktigste druen for begge, i Hollenburg vokser den på kalkholdig sammenpresset sedimentær berggrunn (konglomerat), i Glaubendorf på løss, en mer porøs bergart. Vinene fra Hollenburg har høyere syre så Christoph lager noe musserende, men ellers er ikke forskjellen så stor.
Viktigere er det at Christoph og Martin deler filosofi. Begge dyrker biodynamisk, Christoph er sertifisert allerede, Martin blir det i løpet av et par år. For begge er motivasjonen å få et levende økosystem, uten det, umulig å snakke om terroir. Martin for eksempel har bygget flere insektshotell i vinmarken for å øke biodiversiteten.
Arbeidet i kjelleren følger av arbeidet i vinmarken. Mosten spontanfermenteres, noen viner gjærer med skall, noen ikke. Det viktigste redskapet i verktøykassen er tid. Vinene ligger på gamle fat, store, i lang tid for å bli mikrobielt stabile. Selv vinen vi har på boks har ligget halvannet år på berme før tapping. Bruker man tid trengs det ingen klaringsagenter, ingen prosesserings- eller konserveringsmidler. Begge produsentene bruker normalt sulfitt, ved tapping, i små doser, ellers ingenting.
Vinene vi har fra Hoch & Obenaus er blandinger fra begge landsbyene. Blir det da mindre terroirkarakter i vinene? Blir de mindre distinkte? Slik vi ser det, gir Hoch & Obenaus-vinene et annet perspektiv på terroir enn det som handler om, ofte ørsmå, forskjeller i utrykket for vin fra ulike vinmarker. Terroir hos Hoch & Obenaus handler om en måte å jobbe på som gir viner som er ekspressive, intense og smakfulle, laget av druer som er fullmodne på moderate sukkerverdier. Meningen er at du skal smake at vinene er laget på druer fra gode vinmarker som er tatt godt hånd om, ikke at du skal smake at vinen kommer fra en spesifikk vinmark. Terroir er en filosofi, ikke en nyanse, ikke en konvensjon. To venner med samme filosofi lager vin sammen. Det blir godt.
