Dominio del Águila

Dominio del Águila er en eiendom i stigende terreng 7 km nordvest for Aranda de Duero, i vinområdet Ribera del Duero. Eiendommen ble etablert i 2010 av vindyrkeren Jorge Monzon og hans kone, arkitekten Isabel Rodero. Jorge er en lokal gutt, men han hadde ikke vært der han er i dag om han ikke hadde begitt seg ut på en reise. Den må gjøres rede for.

Jorges reise startet i Madrid, på et tidspunkt hvor sentrale vinmiljøer i Spania snakket om nødvendigheten av å dyrke internasjonale druer for å nå eksportmarkedene, selv om ingen av dem genuint likte vinene disse druene produserte. Allerede her stokket det seg for Jorge og denne motsetningen førte ham ut i verden, på en søken etter forståelse eller sannhet, som han innså at han ikke ville finne under ønologistudier i Madrid.

Hans første internasjonale stopp var i Beaujolais, hvor han oppdaget verdien av druestilkene. De som han på studiet kun hadde lært om i forbindelse med hvordan man kunne fjerne dem mest effektivt. Deretter studerte han i Bordeaux, hvor han oppdaget at Cabernet og Merlot ikke trengte å være grønne og umodne, som de dyrket i feil klima og feil jord i Spania. Samtidig skjønte han ikke helt hvorfor det var så mye snakk om vinkjellerteknologi når druene allerede var så flotte og modne i utgangspunktet. Halvveis i studiene oppdaget han Burgund, kom til å jobbe for Domaine Romanée-Conti og skjønte etterhvert hva som var fundamentet for sannheten - terroiret. Lenken mellom et godt voksested, tilpassede druesorter og et riktig klima, og et menneske som ikke ødela den.

Etter en lang reise, returnerte Jorge til sitt hjemsted, Aguilera, og forstod det bedre enn han kunne ha gjort om han hadde blitt værende. Han fikk jobb hos Vega Sicilia og Arzuaga og brukte tid på å bli kjent med sitt eget land - jorden, vindyrkerne og druetypene. Dette var de siste erfaringene han trengte.

Dominio del Aguila ble etablert med kjøp av en vinmark med opptil 150 år gamle stokker, omringet av furutrær, Cantasperdices. Denne vinmarken er fortsatt sentral i dag, som opphav til toppvinen hans, Canta la Perdiz, men eiendommen strekker seg nå over nærmere 70 hektar, en samling av fraksjonerte vinmarker med lignende egenskaper - samplanting av ulike druetyper og gamle vinstokker, plantet på en kalkholdig berggrunn, alle i direkte nærhet til Aguilera. Dette poenget trenger litt utdyping. 70 ha er et anselig areal, Dominio del Aguilas egenproduksjon er liten og det må ha vært dyrt å anskaffe alt.

Først og fremst, Jorge er en druedyrker. Han selger mesteparten av druene han dyrker, og selv de vinene han lager i det 40 kvm store produksjonslokalet, et ombygd steinhus på toppen av de underjordiske kjellerne som tidligere ble brukt til å lagre et arsenal av jordbruksprodukter, er produktene til en druedyrker, ikke en vinmaker, og i hvert fall ikke en ønolog. I motsetning til ønologens innholdsrike verktøykasse, nøyer Jorge seg med tiden. Fra en drue plukkes til den blir kommersielt produkt hos Dominio del Aguila, tar det minimum to år, gjerne opptil seks. For å finansiere dette, skaffer Jorge seg inntekter ved å selge druer. De pengene kommer nemlig rett etter innhøsting.

Og så er det det nepotiske aspektet. Vinmarkene i Aguilera har inntil nylig alltid vært fordelt på mange små familier som har laget sin egen vin eller dyrket sine egne druer, solgt til det lokale kooperativet. Men landsbyen har vært preget av fraflytting, det bor knappe 400 sjeler der, så det har ikke vært noen ung generasjon til å ta over. Jorge, som lokal gutt, må ha blitt tatt imot som en hjemvendt sønn av hele landsbyen. Siden han var interessert i vinmarkene som de var, med en miks av gamle vinstokker og sammenplantede druetyper, og ikke kun som jord som kunne beplantes med høytproduserende Tempranillo-kloner, som de store vinprodusentene som har toget inn i Ribera, kunne gamlemor og gamlefar endelig selge eller leie ut vinmark med god samvittighet. Verdier er noe annet enn penger.

Vinene som lages på Dominio del Aguila, lages av de aller beste druene. Disse druene som blir til vin, kan tjene som en allegori over Jorges reise. Respekten for jorden og det levende, som han lærte om på Domaine Romanée-Conti, gjør at han dyrker økologisk. Vinmarkene er parsellert og klassifisert som om det var i Burgund, men med en miks av ulike druetyper, som er den lokale tradisjonen. Picaro Tinto og Picaro Clarete har det samme opphavet, de er begge laget av druer fra minimum 60 år gamle vinstokker og en miks av vinmarker - en kommunevin. Reservaen er en 1er cru fra parseller med veldig like egenskaper - 80 til 100 år gamle planter, på en berggrunn av kalkstein under leire. Penas Aladas og Canta la Perdiz er de to grand cruene, førstnevnte fra parseller av veldig gamle planter og en grunn toppjord over hard kalkstein, sistnevnte fra en høyt beliggende enkeltvinmark, også med grunn toppjord, men over porøs kalkstein.

I vineriet er målet å ikke ødelegge noe. Overmodne druer fjernes fra hele klaser som deretter kastes oppi et gjæringskar med stilker og det hele, som i Beaujolais og som hos Domaine Romanée-Conti, for spontangjæring. Ekstraksjonen skjer ved fottråkking, og etter tilstrekkelig maserasjon, presses vinen av til fat for modning. Lengden på modningen bestemmes av vinen, lengst tid får Peñas Aladas, som med sine 50 måneder, er en Gran Reserva. Reservaen får ca 30 måneder, i likhet med Canta la Perdiz, som til tross for at den er den dyreste vinen, får kortere modning enn Peñas Aladas. Årsaken til det er at jordsmonnet til Canta la Perdiz gir mindre faste viner og derfor trenger kortere modning. Vinmarken bestemmer vinifikasjonen.

Interessant nok, Canta la Perdiz til tross, kan det argumenteres for at det er Picaro Clarete som er vinen nærmest Jorges røtter. Ribera del Duero har, på eksportmarkedet i hvert fall, vært kjent for dype, mørke, fatpregede, ofte alkoholrike og faste Tempranilloer. De lokale vinene Jorge husker fra sin barndom, laget innad i familien eller av naboer, var imidlertid lyse rødviner, laget på en miks av røde og hvite druer som samgjærer. Picaro Clarete er laget i denne ånden, og samtidig, ikke upåvirket av Jorges erfaringer - lave avlinger, hele klaser, fottråkking, samgjæring, to års modning på franske fat. Den er en miks av lokale tradisjoner og ervervet kunnskap fra en lang reise.

Denne syntesen er Dominio del Aguila.