Domaine Santa Duc

Domaine Santa Duc er en biodynamisk familieeiendom i Gigondas, beliggende på et platå ved foten av Les Dentelles de Montmirail, en kjent fjellformasjon i området som ligner på en tanngard, derav navnet. Eiendommen drives i dag av femte og sjette generasjon Gras, Yves og Benjamin.

Yves tok over eiendommen som ung mann i 1985, og med tanke på utviklingen som har skjedd siden den tid, er det utvilsomt snakk om en mann med et sjeldent driv. Han la tidlig om til økologisk dyrkning, skaffet vinene et internasjonalt renommé - "en kombinasjon av Gigondas naturlige kraft og en eleganse og klarhet som vinene fra appellasjonen ofte mangler", R. Parker - gjenoppdaget og revitaliserte en gammel Clos i Gigondas, Clos Derrière Vieille som ligger helt oppunder skoggrensen ved les Dentelles, kjøpte vinmarker og etablerte vinbutikk i Chateauneuf du Pape, renoverte herskapshuset tilhørende Clos Derrière Vieille med formål om å leie det ut som feriehus, og, toppet det hele da han for fem år siden fikk bygget et nytt vineri og et nytt administrasjons- og lagerbygg på eiendommen. Alt dette med utgangspunkt i det som var ca 15 ha med ufasjonabel vinmark og gamle bygninger i 1985.

Så hvis vi forestiller oss at vi er Benjamin Gras, sønn av Yves, dette iherdige arbeidsjernet som har plassert eiendommen på toppen av kvalitetspyramiden i Gigondas - hvordan skaffer vi rom til oss selv? Det er lett å se for seg at en mann som Yves kaster lange skygger og at det kreves noe spesielt for å tre ut av denne skyggen. Vel, i likhet med Guillaume hos Roland La Garde, hvis far Bruno er av samme kaliber som Yves, har Benjamin lyktes med å karve ut sin plass i bedriften. Delvis skyldes dette den selvstendigheten som han har skaffet seg gjennom både en ønologutdanning fra Dijon og en mastergrad i Wine Management fra Montpellier, delvis at han, i likhet med Jorge Monzon (Dominio del Aguila), har skaffet seg arbeidserfaring fra så tunge institusjoner som Domaine Romanée-Conti og Vega Sicilia. En slik person er det lurt å lytte til, og det blir han. Siden hans inntreden i 2016 har eiendommen gått videre til biodynamisk dyrkning, andelen hele klaser under fermentasjonen har gått opp og, ved hjelp av det nye vineriet og investeringer i Stockinger-fat og amfora, har Benjamin klart å løfte vinene ytterligere slik at de nå ikke bare er i toppen av Gigondas-hierarkiet, men også må regnes som en av de ledende franske vineiendommene, på samme nivå som Ch. Rayas, Clos Rougeard, Domaine Jacques Selosse, Coulée de Serrant, Domaine Leroy og nettopp Domaine Romanée-Conti.

Eiendommen teller i dag rundt regnet 26 hektar med vinmark, hvorav halvparten i Gigondas og ca en fjerdedel hver i Chateauneuf du Pape og Côtes du Rhône. Det lages ti viner på eiendommen, inkludert en Vacqueyras som ikke er tilgjengelig på eksportmarkedet. Tre av vinene er blandinger fra ulike terroir, mens de resterende syv alle kommer fra enkeltparseller på mellom 0,5 og 3 ha. Vinmarkene i Gigondas ligger alle på et platå som har blitt dannet i løpet av den kvartære perioden. Beliggenheten gjør at vinmarkene blir eksponert for mye vind fra nord, noe som er gunstig for å unngå soppsykdommer, samtidig som den bidrar til å kjøle ned druene når solen steker som verst. Over platået ligger Clos Derrière Vieille, en 3 ha vinmark omringet av skog helt oppe ved Les Dentelles' skoggrense, som er spesielt kalkholdig.

Det nye vineriet er konstruert for å unngå pumping av vinen og for å unngå å bryte opp druene tidlig. Vineriet er derfor i to etasjer, et fermentasjonslokale ligger direkte over en modningskjeller. Vin kan da flyttes ved hjelp av tyngdekraft, ikke pumpe. Konstruksjonen tillater at druekvaliteten aldri kompromitteres. Joda, det ser fint ut, alt er nytt og skinnende, men det er ikke det estetiske som har styrt hvordan det nye vineriet ser ut. Alt som finnes her er funksjonelt utstyr, installert for å lage best mulig vin.

Prosessen starter med at druene håndhøstes og sorteres, en gang i vinmark, en gang i kjeller. De blå druene tømmes hele eller i hele klaser oppi temperaturkontrollerte ståltanker hvor de fermenterer med stedegen gjær og en maserasjonstid på 20-30 dager. Ekstraksjonen utføres ved hjelp av to daglige mekaniske overrislinger og fysisk neddytting av fermentasjonshatten ved behov. En pneumatisk pressing etterfølges av malolaktisk fermentasjon i tank og på vårparten flyttes vinen ned en etasje for å modnes på 36 hl Stockinger-fat og 8 hl amforaer i minimum 18 måneder. Vinene tappes uten ytterligere klaring og uten filtrering. Alle de røde vinene gjennomgår det samme regimet, selv domainets Côtes du Rhône.

Det sier noe om kvalitetsstandarden som domainet setter når en Côtes du Rhône får samme behandling som en enkeltvinmark fra Chateauneuf du Pape. Det generelle nivået er da også skyhøyt. Kombinasjonen av høy konsentrasjon i druene, forsiktig ekstraksjon ved hjelp av hele klaser og lang modning, gir viner som kjennetegnes av en ekstrem aromatisk presisjon og kompleksitet, sømløse tanniner og uanstrengt lengde. Du får smake en milliliter, men du ønsker deg en flaske, alene.