Domaine Marcel Deiss

Domaine Marcel Deiss er lokalisert i Bergheim, Alsace og spenner 38 ha med vinmark i nettopp Bergheim og i de nærliggende landsbyene St. Hippolyte, Ribeauvillé, Riquewihr, Zellenberg og Sigolsheim. Eiendommen drives i dag av far, Jean Michel, og sønn, Mathieu, hvor førstnevnte i all hovedsak ser på seg selv som en druedyrker, mens sistnevnte også er opptatt av hvordan vinifikasjonsteknikker kan brukes til beste for den enkelte vinmark. Selv om de har fordelte ansvarsområder, deler de den rådende filosofien som baseres på følgende prinsipper: biodynamisk dyrking, samplanting og samhøsting av druesorter, parsellering av vinmarker basert på jordsmonn, gradering av vinmarker fra regionalt nivå til Grand Cru og en naturlig tilnærming til vinmaking.

Noe av det mest særegne med domainet er samplanting av druetyper. Samplanting var en vanlig tilnærming til druedyrking før andre verdenskrig, i mange franske vinregioner, men ble etterhvert forkastet til fordel for endruedyrking. Den første årsaken til dette var phylloxera, som førte til at vinmarker uansett måtte bli omplantet i stor skala, den andre var fremveksten av endrueviner og bruk av druetype som markedsføringsmiddel på 70- og 80-tallet. På 80-tallet oppdaget, og etterhvert overtok, den da unge Jean Michel Deiss en grand cru-vinmark i Riquewihr, Schoenenbourg. Denne var tilfeldigvis samplantet. Erfaringen med denne marken - alltid høy kvalitet på druene, konsistent utbytte, lavere sykdomspress, overraskende vanskelig å skille druetypene fra hverandre i blindsmakinger - førte til at Deiss etterhvert gikk over til samplanting i alle vinmarkene. Jean Michel Deiss så samplanting som terroirets mulighet til å trumfe og dominere druetypene.

For å skjønne dette, er det viktig å forstå to ting. Det ene er at en vin som markedsføres som en druetypevin, ikke er en unik vin. Ok hvis du vil gjøre som alle andre, men hvis du vil lage stor vin, trengs det noe mer. Det andre, fra en vindyrkers ståsted i Alsace, er at du kan flytte deg noen få meter og forutsetningene dine for å dyrke druer endres brått. Bare i de fem landsbyene hvor Deiss har vinmarker er det 10-15 ulike jordsmonn med ulike aspekter. Kontrastene er tydelige allerede i Deiss landsbyviner. Ribeauvillé, som er fra parseller av porøs muslingkalk blandet med leire og sandstein, gir friske og lineære viner, mens Riquewihr, som er fra parseller med dype lag av mergel under silika, gir vinøse, fyldige og konsentrerte viner.

I seg selv er ikke slike distinksjoner så interessante. At viner er ulike fordi de har ulik opprinnelse er både en nødvendighet og en selvsagthet. Slik bør det være. Men ofte er slike forskjeller minimale, de undertrykkes av overfladisk vitikultur og steriliserende vinifikasjon. Hvis røttene i vinmarken er overfladiske, hvis jorden din er død, hvis biomangfold er fraværende - da spiller det ikke noen rolle hvilket jordsmonn du dyrker i. Plantene næres da kun av vann og sol. De kunne like godt vært dyrket i en potte. Så selv om det er selvsagt at det bør være forskjeller i smak mellom viner fra ulike vinmarker, er det ikke gitt at det er slik.

Terroirets betydning for vinen er avhengig av en vitikultur som kobler vinplanten til biomangfoldet og til jordsmonnet. Hos Deiss betyr det blant annet å grave opp jorden rundt unge planter og klippe av de overfladiske røttene - de som kun tar opp overflatevann. Røtter som går dypere ned, kan hente vann fra lommer i berggrunnen når det er tørt, som det ofte er i Alsace, og ved hjelp av mikrober i jorden, kan de ta opp mineraler som er brutt ned til små bestanddeler. At jorden luftes ved å grave opp jorden eller pløye med hest, hindrer komprimering og gjør jorden rikere på mikrober, småkryp og meitemarker. Når vinmarken i tillegg tilføres næring og mikrober gjennom biodynamisk kompost, skapes en levende vinmark hvor vinplanten lever i symbiose med jord, mikrober, sopp og småkryp. Som et siste element, praktiserer Deiss svært høy plantetetthet, gjerne opp til 12 000 planter per hektar. Det gir færre klaser per plante og derfor bedre modning av druene. Summen av disse metodene er konsentrerte, smaksrike druer som er en forutsetning for å gi vinen distinksjon.

Når arbeidet er gjort i vinmarken, når druene har fått karakter, handler det om å bevare dette potensialet. I kjelleren fermenteres derfor vinene med stedegen gjærkultur. For å holde gjærnæring og gjærpopulasjon på et høyt nivå benytter Mathieu noe skallkontakt for de terroirene som ofte gir nitrogenfattig most. Det hjelper også de vinene som skal være tørre til å gjæres tørre. Vinene fra terroir som er plukket med botrytis kan også få noe skallkontakt, etter en grundig sortering av druene, for å gi vinene noe tannin, men her aksepteres det at vinene ender opp med restsukker. De terroirene som får botrytis får det vanligvis hvert år, og Deiss har ingen intensjon om å la disse vinene være noe annet enn det som er deres naturlige karakter. For å unngå å måtte prosessere vinen unødig, får vinene ligge lenge i ro på berme, helst over to vintre. Da blir vinene naturlig klaret og naturlig mikrobiologisk stabilisert.

Selv om alle Deiss' viner er distinkte og stedegne, og selv om alle terroirene får den samme behandlingen er det selvsagt slik at noen terroirer er mer egnede enn andre. Vinene klassifiseres derfor etter et burgundisk paradigme med regionale viner, landsbyviner, førstevekster og storvekster. Siden Alsace ikke har et system for å fange opp det som ligger mellom en AOC og en AOC Grand Cru, har Deiss innført sitt eget system. Det forteller i grunnen alt om Deiss og domainets viner - dette er en eiendom som er villig til å snu enhver (kalk-)stein for å lage stor vin. Det betyr også at vi mest sannsynlig ikke har blitt lobotomert.